Noe merkelig skjedde straks vi kjørte gjennom den utrolig flotte portalen og inn i Bhutan,- all skitten og støyen fra grensebyen forsvant!! Det var roligere og mye reinere :-) Alt dette skjedde i løpet av 2 meter!
De nye guidene våre (3 menn) og lederen for firmaet Chandra møtte oss kvelden før. Nå skal vi kjøre i 2 busser med bhutanesiske sjåfører. Ikke har jeg tall på hvor mange checkpunkter vi kjørte igjennom i Bhutan,men det var mange!! Skulle vel ha oversikt over hvor turistene var til en hver tid?
Bhutan er et lite buddhistisk kongedømme som ligger ved foten av Himalaya. Kongen er ca 30 år og har studert i utlandet. Han vil at landet skal ta i bruk noe vestlige vaner og teknologi,men også at de skal beholde sitt særpreg. Bl.a skal innbyggerne gå i tradisjonelle drakter,- damene i lange skjørt,mennene i korte ;-)
Underveis så vi en festival i en liten landsby. Vakre telt?
Over oss så vi plutselig 2 ørner sveve,-kanskje de ønsket oss velkommen? Så en til litt senere også :-)
Mektig natur i Bhutan! Like svingete veier som i India,men kanskje litt mer asfaltert? En periode kjørte vi gjennom et skummelt rasområde. Det datt småstein hele tiden (folk var ute og feiet veien),på andre siden gikk stupet rett ned! Rett etter at vi hadde kjørt forbi ble de turistene vi hadde møtt i Sikkim stanset pga ras. De måtte vente til et stort tre og masse steiner var ryddet vekk!!
Kantsteinene var ikke mye å skryte av! Nedenfor stupte fjellsiden tusen eller mange hundre meter rett ned!
Husene i Bhutan er nydelig dekorert med utskjæringer og malerier.
Vi reiste først til Paro hvor vi skulle bo 2 netter. Paro ligger på 2280 moh,men jeg merket ikke noe til høyden :-)
I Bhutan merket vi ganske raskt at ting er anderledes! Vi var nesten de eneste turistene som fikk gå rundt uten guide (vi var mange og vanskelige å holde styr på?) og det er ikke mulig for turister å ta ut penger i bankene eller minibankene,-alle må ha med penger inn i landet.
Bæreposene i butikkene hadde sjelden reklame for butikken. Grunnen var at om en guide så at en av klientene hans hadde handlet i en butikk,kunne han gå dit etterpå og kreve penger for det!
På markedet i Paro var det mye fint håndverk å kjøpe,-men guttene er som gutter flest: de var bare interessert i lekepistoler....
Mens de fleste dro til Tigers Nest (et skikkelig kick!),var jeg og noen andre igjen i byen. Det var stort marked pga festivalen (Paro tsechu) og dessuten var det mange flotte butikker som solgte bhutanesiske produkter ;-)
Det ble meget tidlig kveld siden noen av oss skulle av gårde kl 02.30 for å se den årlige opphengingen av en gigantisk thanka/thondrol,-som er et religiøst bilde. Denne er applikert og malt.
Det var helt fullt av mennesker i borggården på Dzongen(borgen), både turister og bhutanesere. Da "alle" skulle fram og få velsignelse ble det nesten rocke-konsert tilstander! Jeg ble presset mot en murbenk og vet ikke hvordan det hadde gått om ikke en fremmed guide hadde sett hva som skjedde! Han halte meg opp en avsats,-dere skulle se blåmerkene som var resultatet av presset!
Da lamadansene startet begynte det å styrtregne så mange av oss valgte å dra fra plassen. Ikke enkelt siden strømmen av folk som skulle opp til borggården fortsatt var enorm. På broa korka det seg og vi hørte etterpå at de hadde vært redd for at den skulle knekke. Vi gikk langs elva og fant en taxi. Gjett om frokosten smakte godt da vi kom til hotellet? Men fy,så vanskelig det var å få igjen varmen i kroppen!
Ei lita jente fortalte oss at kongen skulle komme. Vi trodde det bare var drømmer,-men dagen etter stod det på forsiden i avisen at han hadde vært der når dagslyset kom! Så nær var vi altså....
Siste sted i Bhutan var hovedstaden Thimpu. 2320 moh
Byen var en blanding av gammelt og nytt. Vi bodde på Wangchuk hotell,-det var nydelige veggmalerier på rommene.
Vi fikk en dag med sightseeing i Thimpu,-det ble en Memorial stupa, en kunstskole, nasjonal Biblioteket og et gammelt kloster. Etter lunsj hoppet jeg av.
Det er vanlig å gå minst 3 runder rundt stupaen mens man framsier bønner. Denne gjengen med eldre menn i godt driv,minnet meg om pensjonister på Gran Canaria ;-)
Etter 2 netter skulle vi videre,men siden vi skulle tilbake og overnatte 1 natt før hjemreisen, bestemte jeg og 4 andre at vi ble igjen i Thimpu. Da fikk jeg 2 dagers hvile for kroppen istedetfor 2 dagers reise. Avreisedagen skulle vi reise over 10 timer så det var godt å være uthvilt!
Siste dagen byttet vi til hotellet rett over elven,-Riverview hotell. Lekkert!
Vi hadde hørt at det var et helgemarked i nærheten og vandret i vei. Gikk sammen med ei eldre dame som visste veien + en legal offiser som var mer usikker.
Vi fant også grønnsaksmarkedet som var digert, rent og med stort utvalg av både grønnsaker og frukt. Da vi gikk over broen til markedet,ble vi stoppet av en munk som samlet inn penger til et lite kloster/tempel. Hver enkelts navn ble skrevet på en lapp og vi fikk kvittering,-senere skulle vi også få hver vår velsignelse som takk.
Da vi ble sultne fant vi ut at,-nei nå ville vi ha pizza! Tok taxi til Four season som er en pizzarestaurant nevnt i Lonely Planet,-og av en god grunn: beste pizza jeg har smakt! Og alle var enige om : det var ikke noe ris,heller!! ;-) Litt lei,tro?
Trafikk-konstabel i Thimpu
Nå begynte det å skorte på pengene for de fleste siden vi ikke kunne ta ut noe og shoppingmulighetene gode....
Den store reisedagen startet kl 05 på morgenen. Sola var endelig tilbake og vi la i vei. Vi gruet til rasområdet,gutta i den ene bussen hengte kataer (hvite velsignede skjerf) på utsiden av bilen,-ikke lurt for rett etter på punkterte de....
Endelig så vi de hvite fjelltoppene i Himalaya igjen! Og et par ørner! Hele veien ble vi også fulgt av store svermer av øyenstikkere! Vi var enige om at det var flokker med engler som fulgte oss ut :-) Svalene var også der i store flokker.
Endelig møtte vi Adrian, vår nye sønn guiden igjen i grensebyen! Det var et hjertelig gjensyn siden vi hadde hatt endel rot med guidene i Bhutan.
Bussene kjørte oss helt til Siliguri,det ble en tur på ca 14 timer!! Stakkars sjåfører!
En ting som er sikkert: alle velsignelsene og beskyttelsene vi fikk underveis på turen gjorde noe med kroppen. Med så mye kjøring på såååå dårlige og svingete veier burde jeg hatt mye ryggsmerter og hodepine/migrene. Men,nei,- det gikk utrolig bra! Så nå tenker jeg at jeg kanskje skulle søke NAV om høydehusopphold eller eget høydehus....
Jeg har blitt kalt både strong woman (siden jeg ordner bagasjen selv) og young woman av en av sjåførene ;-)
Nest siste hotell var 5 stjerners, og selvom jeg aldri har vært inne i et så fint hotell så synes jeg endel av de andre var vel så bra! Noen av oss måtte i en minibank og ble kjørt dit av i en bil fra hotellet. Snakk om kontraster! Rett utenfor hotellet fattigdom, trafikk-kaos, kuer, hunder osv. 100 m bortenfor et stort flott kjøpesenter osv. Helt surrealistisk!
Flyturen neste dag gikk greit,men det er utrolig hvor godt de sjekker oss! Dersom jeg glemmer å få lapp + stempel på krykkene kan jeg glemme å få dem med inn på flyet. Selvom de har vært gjennom sikkerhetskontrollen og blitt gjennomlyst!!
Siste natt var igjen på Hotel Shanti Palace,-det var nesten som å komme hjem :-)
Tidlig opp neste morgen og Finnair-flyet hjem. God mat og gratis vin og øl......
Det ble MYE rot for et par stykker i forhold til transitvisumet vårt,men stort sett gikk det greit.
Var spent på om snøen var borte på Kongsberg,det er den ikke.
