My training blog

My training blog
Nordic walking on Gran Canaria

This will now be a blog where you can follow me from an untrained woman to hopefully a trained one

lørdag 13. august 2011

Rar sommer,eller var det sommer?

Denne sommeren har vært merkelig på mange måter. I april hadde vi nydelig vær med varmegrader over det de hadde ellers i Europa,-etter det har det vært kun få dager innimellom med sol og varme ellers regn og grått :-/
Nå i august har vi hatt noen få gode dager,men allerede nå er det helt ned i 4.5 grader på natta :-o
Men gresset og blomstene har likt seg ;-)
22.juli 2011 ble en forferdelig dag som vi i Norge nok aldri kommer til å glemme! Jeg var hos AG og passet hus og pus mens Dennis var hos ekstrafamilien sin. Jeg koste meg og så på Tour de France da det begynte å komme meldinger nederst på skjermen om at det var sprengt en bombe i Oslo!! Etterhvert ble sykkelløpet flyttet til en annen tv2kanal og nyhetsavdelingen overtok,-bildene fra regjeringskvartalet var forferdelige! Det så ut som det var fra et krigsområde. Langt fra oss men så var det i Oslo! Og mens vi prøvde å fordøye dette begynte meldingene om skyting på Utøya å komme! Utøya som er en fredelig plett på jord for AUF'ere som vil treffes,diskutere,lære og møte nye venner. Det følte helt uvirkelig og jeg ble hekta på nyheter! Tv2, Nrk, BBC,CNN, SKY og Al Jazeera,-ALLE hadde reportasjer fra Norge. Fra bombingen i Oslo og skytingen på Utøya. Det var et mareritt for oss som satt hjemme,-hva har det ikke da vært for de som var midt oppe i alt det fæle??? Jeg sendte sms til Janne,hun var ok men på jobb i VG (som var hardt rammet). Da jeg la meg på kvelden følte jeg det som jeg hadde sett en film som ikke hadde god slutt. På den tiden trodde de at det var 7 døde i Regjeringskvartalet og 10 på Utøya. Sjokket ble stort da jeg morgenen etter hørte på nyhetene og anslaget var 87 døde på Utøya :-o Dette tallet ble nedjustert etterhvert,men uansett er det altfor mange døde og skadet av våre flotte ungdommer!
Mandag etter terrorhandlingene (som ble gjort av 1 mann!!!) var det fakkel og blomstertog over hele landet!
 De anslo at vi var ca 10.000 som gikk i tog bare på Kongsberg! Det er nesten halve byen,det! I Oslo regner de med at det var ca 150.000!
 Både unge og gamle deltok!
 Toget fyllte hele Klokkerbakken,brua,gågata, 17.maigata og rundt ved kinoen. Toget "beit" seg selv i halen ;-)
 Etterpå var det mulighet for å legge ned blomster ved Rådhuset og kirken,og til å skrive i kondolanseprotokollen inne på Rådhuset.


Tiden etter terroren har vært merkelig,men det har opp i alt vært mye flott å se og høre! Statsminister Jens Stoltenberg roses i utlandet for sin holdning rett etter at alt skjedde. Da Bush skulle tale etter terroren 11.september sa han at "Vi skal ta dem!!" og mante til krig. Jens sa at vi skal fortsatt ha demokrati og et enda åpnere samfunn etter dette. Ei av de overlevne har sagt på Twitter (noe som er referert på CNN og andre utenlandske steder) at:  
       Når en mann kan vise så mye hat,tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen?
Det viser seg at det er utrolig mye kjærlighet i det norske folk,men jeg tror vi trang noe (selvom dette var forferdelig!!!) for å våkne. Komme oss mer vekk fra det materielle som har blitt mer og mer viktig de siste årene.
Jeg gråter for de som overlevde og som har små eller alvorlige skader. Og som ikke minst har noen forferdelige bilder å bearbeide. Både av å ha en drapsmann etter seg (som lo etter at han hadde skutt noen!), og det å se gode venner bli drept,eller ligge sammen med andre som ble drept mens du selv overlevde. De trenger nok mye hjelp for å komme over det!

Det norske samfunnet og kanskje andre deler av verden har blitt forandret av dette som skjedde. INGEN av oss kan gå videre uten å ha endret oss. Og jeg mener det gjelder både vi som er uenige i det drapsmannen mener og de som er enige i det han har sagt. INGEN kan være upåvirket av dette!

Livene våre går selvsagt videre,-men hva vil vi gjøre med det? Vil vi tilbake til det kaldere samfunnet? Jeg synes det er herlig når jeg hører at det på en buss i Oslo var et menneske som begynte å synge og plutselig sang alle sammen :-) Det viser litt av hva vi kan vente oss tror jeg. 
                                Love and peace for all

 





 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar