My training blog

My training blog
Nordic walking on Gran Canaria

This will now be a blog where you can follow me from an untrained woman to hopefully a trained one

mandag 26. september 2011

Grå dag ute,men ok temperatur. Litt sommerfugler nå for Dennis og jeg skal på kurs på Hundeklubben i kveld,-i Hverdagslydighet :-) Det er helt klart en nødvendighet for han hører ikke alltid på meg og særlig ikke hvis det er andre personer eller hunder i nærheten......
Som en kan se på dette bildet,er han ikke sikker på om han vil høre.... Men så er han jo en Lhasa Apso og de vil gjerne gjøre som de selv vil ;-) De er mer "katt" enn hund....
Fra de forrige eierne har han lært sitt,labb og ligg,-jeg har prøvd å lære han til å komme på innkalling og til ikke å dra i båndet,men.......

lørdag 13. august 2011

Rar sommer,eller var det sommer?

Denne sommeren har vært merkelig på mange måter. I april hadde vi nydelig vær med varmegrader over det de hadde ellers i Europa,-etter det har det vært kun få dager innimellom med sol og varme ellers regn og grått :-/
Nå i august har vi hatt noen få gode dager,men allerede nå er det helt ned i 4.5 grader på natta :-o
Men gresset og blomstene har likt seg ;-)
22.juli 2011 ble en forferdelig dag som vi i Norge nok aldri kommer til å glemme! Jeg var hos AG og passet hus og pus mens Dennis var hos ekstrafamilien sin. Jeg koste meg og så på Tour de France da det begynte å komme meldinger nederst på skjermen om at det var sprengt en bombe i Oslo!! Etterhvert ble sykkelløpet flyttet til en annen tv2kanal og nyhetsavdelingen overtok,-bildene fra regjeringskvartalet var forferdelige! Det så ut som det var fra et krigsområde. Langt fra oss men så var det i Oslo! Og mens vi prøvde å fordøye dette begynte meldingene om skyting på Utøya å komme! Utøya som er en fredelig plett på jord for AUF'ere som vil treffes,diskutere,lære og møte nye venner. Det følte helt uvirkelig og jeg ble hekta på nyheter! Tv2, Nrk, BBC,CNN, SKY og Al Jazeera,-ALLE hadde reportasjer fra Norge. Fra bombingen i Oslo og skytingen på Utøya. Det var et mareritt for oss som satt hjemme,-hva har det ikke da vært for de som var midt oppe i alt det fæle??? Jeg sendte sms til Janne,hun var ok men på jobb i VG (som var hardt rammet). Da jeg la meg på kvelden følte jeg det som jeg hadde sett en film som ikke hadde god slutt. På den tiden trodde de at det var 7 døde i Regjeringskvartalet og 10 på Utøya. Sjokket ble stort da jeg morgenen etter hørte på nyhetene og anslaget var 87 døde på Utøya :-o Dette tallet ble nedjustert etterhvert,men uansett er det altfor mange døde og skadet av våre flotte ungdommer!
Mandag etter terrorhandlingene (som ble gjort av 1 mann!!!) var det fakkel og blomstertog over hele landet!
 De anslo at vi var ca 10.000 som gikk i tog bare på Kongsberg! Det er nesten halve byen,det! I Oslo regner de med at det var ca 150.000!
 Både unge og gamle deltok!
 Toget fyllte hele Klokkerbakken,brua,gågata, 17.maigata og rundt ved kinoen. Toget "beit" seg selv i halen ;-)
 Etterpå var det mulighet for å legge ned blomster ved Rådhuset og kirken,og til å skrive i kondolanseprotokollen inne på Rådhuset.


Tiden etter terroren har vært merkelig,men det har opp i alt vært mye flott å se og høre! Statsminister Jens Stoltenberg roses i utlandet for sin holdning rett etter at alt skjedde. Da Bush skulle tale etter terroren 11.september sa han at "Vi skal ta dem!!" og mante til krig. Jens sa at vi skal fortsatt ha demokrati og et enda åpnere samfunn etter dette. Ei av de overlevne har sagt på Twitter (noe som er referert på CNN og andre utenlandske steder) at:  
       Når en mann kan vise så mye hat,tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen?
Det viser seg at det er utrolig mye kjærlighet i det norske folk,men jeg tror vi trang noe (selvom dette var forferdelig!!!) for å våkne. Komme oss mer vekk fra det materielle som har blitt mer og mer viktig de siste årene.
Jeg gråter for de som overlevde og som har små eller alvorlige skader. Og som ikke minst har noen forferdelige bilder å bearbeide. Både av å ha en drapsmann etter seg (som lo etter at han hadde skutt noen!), og det å se gode venner bli drept,eller ligge sammen med andre som ble drept mens du selv overlevde. De trenger nok mye hjelp for å komme over det!

Det norske samfunnet og kanskje andre deler av verden har blitt forandret av dette som skjedde. INGEN av oss kan gå videre uten å ha endret oss. Og jeg mener det gjelder både vi som er uenige i det drapsmannen mener og de som er enige i det han har sagt. INGEN kan være upåvirket av dette!

Livene våre går selvsagt videre,-men hva vil vi gjøre med det? Vil vi tilbake til det kaldere samfunnet? Jeg synes det er herlig når jeg hører at det på en buss i Oslo var et menneske som begynte å synge og plutselig sang alle sammen :-) Det viser litt av hva vi kan vente oss tror jeg. 
                                Love and peace for all

 





 

søndag 3. april 2011

Våren er her!

Nå er jeg ikke i tvil lenger,-våren er her :-)
Den første Grågåsplogen har fløyet over huset, jeg har funnet både hestehov,gåsunger, sommerfugl og det spirer forsiktig i blomsterbedene ute :-)
Gleder meg til sommer og alle blomstene jeg skal ha rundt meg. Sånn så det ut i fjor:

Lobelia, Hengenellik, Brita i skogen?, engel og snegle

Lykkekløver, Tåre,Gazania,Lavendel og Buddha 


Små Solsikker

Spansk Margeritt



Jeg har allerede sådd mange ulike frø,-tomater,Lavendel,måneds jordbær, div blomster osv Noen burde jeg ventet med siden de allerede spirer,men jeg får bare håpe at de ikke blir ødelagt... Stiklingene fra Pelargoniaene har begynt å rote seg så de plantes over i potter så de kan vokse og bli store.
Jeg gleder meg til å begynne ute i hagen igjen. Det er et gammelt bed på min side av huset og der er i hvert fall Iris og en Liljetype. Håper jeg får hjelp til å grave det opp,rense de blomstene som er der og plante nye sammen med de gamle.
Nå er snøen rundt tørkestativet borte,så i morgen skal det tørkes klær ute,tenker jeg....
I fjor så det sånn ut:
Deilig? Jeg kjenner nesten den gode lukta det blir i tøyet som tørkes ute....
Det er en fin tid vi går i møte nå,etter en kald og snørik vinter. Selvom det fortsatt kommer snø,så vet vi nå at vi har overlevd denne vinteren også ;-)

torsdag 31. mars 2011

Yesterday we had spring,today it's snowing again....

In Norway we have had an old fashioned winter with a lot of snow and very cold! 1 1/2 m of snow and temperatures down to minus 29......

The last weeks we have had a lot of sunshine and the snow has been melting,-not every bit of the snow,but a lot :-)

To day it is snowing heavily again :-/ Typical spring in Norway,but I want summer!
As you can see a lot of the snow was gone! 
And this is today, March 31.
Dennis is very found of the snow so he would like to be outside all day,-but he don't want to be outside alone...... And I don't like the snow..... So he runs out and in all day,-and really loves it if I go for a walk with him :-) I think it is the genes from Himalaya :-) 

tirsdag 8. mars 2011

Travel dyrepassetid

Forrige uke var travel med pass av 2 katter, Bassepus og frk Martin Olsen :-) Dennis var på vinterferie hos ekstrafamilien sin :-) Jeg bodde hjemme hos Bassepus på gården og han storkoste seg med å bli litt bortskjemt...


Selvom jeg vet at Dennis har det kjempebra hos ekstrafamilien sin,så var det utrolig deilig å hente han igjen.


I dag skal vi begge til gården for å gi Basse mat. Det blir spennende for Basse er ikke så veldig glad i hunder.... (Bildet er Basse som ser at Dennis er inne i høst mens han selv må være ute....)








Idag var det reine våren ute da vi gikk den første turen i morges ;-) +2 grader er nyydelig! Nå har sola kommet fram også og det drypper skikkelig av takene.

søndag 20. februar 2011

Vinter,dårlig rygg og hund

Denne vinteren har, som den i fjor, vært hard for en dårlig kropp. Vi har mye snø og det har vært laaange perioder med streng kulde :-( 
Siden jeg har fått meg hund må jeg jo ut uansett (noe som var litt av hensikten med å skaffe hund),men det sliter på ryggen.......
Dennis elsker snø :-)                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                              

onsdag 26. januar 2011

Another nice winterday

This winter has been like in old days (when I was a child...) Lots of snow, very cold (down to minus 29!!), but also many sunny days :-)

Today we have minus 10, and the sun is shining from a blue sky without clouds ;-)

Dennis loves to sit out in the snow meditating :-)

tirsdag 25. januar 2011

Pilgrimstur, del 2- Bhutan, tordendragens land


Noe merkelig skjedde straks vi kjørte gjennom den utrolig flotte portalen og inn i Bhutan,- all skitten og støyen fra grensebyen forsvant!! Det var roligere og mye reinere :-) Alt dette skjedde i løpet av 2 meter!

De nye guidene våre (3 menn) og lederen for firmaet Chandra møtte oss kvelden før. Nå skal vi kjøre i 2 busser med bhutanesiske sjåfører. Ikke har jeg tall på hvor mange checkpunkter vi kjørte igjennom i Bhutan,men det var mange!! Skulle vel ha oversikt over hvor turistene var til en hver tid?

Bhutan er et lite buddhistisk kongedømme som ligger ved foten av Himalaya. Kongen er ca 30 år og har studert i utlandet. Han vil at landet skal ta i bruk noe vestlige vaner og teknologi,men også at de skal beholde sitt særpreg. Bl.a skal innbyggerne gå i tradisjonelle drakter,- damene i lange skjørt,mennene i korte ;-)
Underveis så vi en festival i en liten landsby. Vakre telt?

Over oss så vi plutselig 2 ørner sveve,-kanskje de ønsket oss velkommen? Så en til litt senere også :-)

Mektig natur i Bhutan! Like svingete veier som i India,men kanskje litt mer asfaltert? En periode kjørte vi gjennom et skummelt rasområde. Det datt småstein hele tiden (folk var ute og feiet veien),på andre siden gikk stupet rett ned! Rett etter at vi hadde kjørt forbi ble de turistene vi hadde møtt i Sikkim stanset pga ras. De måtte vente til et stort tre og masse steiner var ryddet vekk!!
Kantsteinene var ikke mye å skryte av! Nedenfor stupte fjellsiden tusen eller mange hundre meter rett ned!


Husene i Bhutan er nydelig dekorert med utskjæringer og malerier.


Vi reiste først til Paro hvor vi skulle bo 2 netter. Paro ligger på 2280 moh,men jeg merket ikke noe til høyden :-)
I Bhutan merket vi ganske raskt at ting er anderledes! Vi var nesten de eneste turistene som fikk gå rundt uten guide (vi var mange og vanskelige å holde styr på?) og det er ikke mulig for turister å ta ut penger i bankene eller minibankene,-alle må ha med penger inn i landet.
Bæreposene i butikkene hadde sjelden reklame for butikken. Grunnen var at om en guide så at en av klientene hans hadde handlet i en butikk,kunne han gå dit etterpå og kreve penger for det!
På markedet i Paro var det mye fint håndverk å kjøpe,-men guttene er som gutter flest: de var bare interessert i lekepistoler....

Mens de fleste dro til Tigers Nest (et skikkelig kick!),var jeg og noen andre igjen i byen. Det var stort marked pga festivalen (Paro tsechu) og dessuten var det mange flotte butikker som solgte bhutanesiske produkter ;-)

Det ble meget tidlig kveld siden noen av oss skulle av gårde kl 02.30 for å se den årlige opphengingen av en gigantisk thanka/thondrol,-som er et religiøst bilde. Denne er applikert og malt.
Thankaen var nydelig!

Det var helt fullt av mennesker i borggården på Dzongen(borgen), både turister og bhutanesere. Da "alle" skulle fram og få velsignelse ble det nesten rocke-konsert tilstander! Jeg ble presset mot en murbenk og vet ikke hvordan det hadde gått om ikke en fremmed guide hadde sett hva som skjedde! Han halte meg opp en avsats,-dere skulle se blåmerkene som var resultatet av presset!
Da lamadansene startet begynte det å styrtregne så mange av oss valgte å dra fra plassen. Ikke enkelt siden strømmen av folk som skulle opp til borggården fortsatt var enorm. På broa korka det seg og vi hørte etterpå at de hadde vært redd for at den skulle knekke. Vi gikk langs elva og fant en taxi. Gjett om frokosten smakte godt da vi kom til hotellet? Men fy,så vanskelig det var å få igjen varmen i kroppen!

Ei lita jente fortalte oss at kongen skulle komme. Vi trodde det bare var drømmer,-men dagen etter stod det på forsiden i avisen at han hadde vært der når dagslyset kom! Så nær var vi altså....

Siste sted i Bhutan var hovedstaden Thimpu. 2320 moh
Byen var en blanding av gammelt og nytt. Vi bodde på Wangchuk hotell,-det var nydelige veggmalerier på rommene.

Memorial stupa

Vi fikk en dag med sightseeing i Thimpu,-det ble en Memorial stupa, en kunstskole, nasjonal Biblioteket og et gammelt kloster. Etter lunsj hoppet jeg av.
Det er vanlig å gå minst 3 runder rundt stupaen mens man framsier bønner. Denne gjengen med eldre menn i godt driv,minnet meg om pensjonister på Gran Canaria ;-)


Etter 2 netter skulle vi videre,men siden vi skulle tilbake og overnatte 1 natt før hjemreisen, bestemte jeg og 4 andre at vi ble igjen i Thimpu. Da fikk jeg 2 dagers hvile for kroppen istedetfor 2 dagers reise. Avreisedagen skulle vi reise over 10 timer så det var godt å være uthvilt!

Siste dagen byttet vi til hotellet rett over elven,-Riverview hotell. Lekkert!
Vi hadde hørt at det var et helgemarked i nærheten og vandret i vei. Gikk sammen med ei eldre dame som visste veien + en legal offiser som var mer usikker.


Vi fant også grønnsaksmarkedet som var digert, rent og med stort utvalg av både grønnsaker og frukt. Da vi gikk over broen til markedet,ble vi stoppet av en munk som samlet inn penger til et lite kloster/tempel. Hver enkelts navn ble skrevet på en lapp og vi fikk kvittering,-senere skulle vi også få hver vår velsignelse som takk.
Four Season

Da vi ble sultne fant vi ut at,-nei nå ville vi ha pizza! Tok taxi til Four season som er en pizzarestaurant nevnt i Lonely Planet,-og av en god grunn: beste pizza jeg har smakt! Og alle var enige om : det var ikke noe ris,heller!! ;-) Litt lei,tro?
Trafikk-konstabel i Thimpu

Nå begynte det å skorte på pengene for de fleste siden vi ikke kunne ta ut noe og shoppingmulighetene gode....

Den store reisedagen startet kl 05 på morgenen. Sola var endelig tilbake og vi la i vei. Vi gruet til rasområdet,gutta i den ene bussen hengte kataer (hvite velsignede skjerf) på utsiden av bilen,-ikke lurt for rett etter på punkterte de....

Endelig så vi de hvite fjelltoppene i Himalaya igjen! Og et par ørner! Hele veien ble vi også fulgt av store svermer av øyenstikkere! Vi var enige om at det var flokker med engler som fulgte oss ut :-) Svalene var også der i store flokker.

Endelig møtte vi Adrian, vår nye sønn guiden igjen i grensebyen! Det var et hjertelig gjensyn siden vi hadde hatt endel rot med guidene i Bhutan.

Bussene kjørte oss helt til Siliguri,det ble en tur på ca 14 timer!! Stakkars sjåfører!

En ting som er sikkert: alle velsignelsene og beskyttelsene vi fikk underveis på turen gjorde noe med kroppen. Med så mye kjøring på såååå dårlige og svingete veier burde jeg hatt mye ryggsmerter og hodepine/migrene. Men,nei,- det gikk utrolig bra! Så nå tenker jeg at jeg kanskje skulle søke NAV om høydehusopphold eller eget høydehus....
Jeg har blitt kalt både strong woman (siden jeg ordner bagasjen selv) og young woman av en av sjåførene ;-)

Nest siste hotell var 5 stjerners, og selvom jeg aldri har vært inne i et så fint hotell så synes jeg endel av de andre var vel så bra! Noen av oss måtte i en minibank og ble kjørt dit av i en bil fra hotellet. Snakk om kontraster! Rett utenfor hotellet fattigdom, trafikk-kaos, kuer, hunder osv. 100 m bortenfor et stort flott kjøpesenter osv. Helt surrealistisk!

Flyturen neste dag gikk greit,men det er utrolig hvor godt de sjekker oss! Dersom jeg glemmer å få lapp + stempel på krykkene kan jeg glemme å få dem med inn på flyet. Selvom de har vært gjennom sikkerhetskontrollen og blitt gjennomlyst!!

Siste natt var igjen på Hotel Shanti Palace,-det var nesten som å komme hjem :-)
Tidlig opp neste morgen og Finnair-flyet hjem. God mat og gratis vin og øl......
Det ble MYE rot for et par stykker i forhold til transitvisumet vårt,men stort sett gikk det greit.

Var spent på om snøen var borte på Kongsberg,det er den ikke.

Pilgrimstur 2010


Aller først vil jeg takke tante Aase for arven som gjorde det mulig for meg å endelig delta på Pilgrimstur i Himalayaområdet :-)

Vi var 35 deltagere i ulike aldere, fra hele landet og både buddhister og ikke-buddhister som la i vei i mars.
Vi reiste med Finnair og hadde mellomlanding i Helsinki,og landet morgenen etter i Dehli. Overnattet 1 natt på Hotel Shanti Palace (ok hotell) før vi tok JetAir til Bagdogra i Vest-Bengal.

På flyet satt jeg ved siden av en sikh som etter hvert ble så sjokkert over det jeg fortalte at han lukket øynene og "sov",- * Jeg buddhist mens venner og familie er kristne-hvordan kunne det gå an? *Siden jeg ikke er gift eller har barn kan jeg umulig ha et liv,-jeg prøvde å forklare at jeg har et rikt liv. * Bor det virkelig sikher i Norge??? * Tegn på liten respekt for andre når en bruker navnet på mennesker eldre enn en selv, på kolleger og sjefer og på f.eks svogere. Stakkars mann han ble visst helt utslitt, og sa heller ikke adjø da han gikk av ved mellomlanding :-)
Sjåførene jobber raskt med å få bagasjen vår opp på takene av bilene

På flyplassen i Bagdogra ventet en herlig gjeng på oss:- Adrian sjefen for India-delen og 6 skjønne sjåfører i hver sin Toyota Innova (4 knallgule + 2 hvite) :-) Jeg havnet i bilen til Santo Rai, en erfaren og rolig sjåfør. Vår bil ble hetende singelbilen,-pga oss som var i den ;-) På flyplassen møtte vi også Jørgen som reiser rundt i India,Nepal og Bhutan og har gjort det lenge.

1.stopp ble Siliguri hvor vi besøkte stupaen som er bygget for å minnes H.E. Kalu Rinpoche og hvor Lama Changchup ventet på oss. Han var med oss hele veien som åndelig leder. Til daglig er han vår åndelige leder på Karma Tashi Ling i Oslo. Siliguri var en kakofoni av tuting, kuer (ble selvsagt venn med en av dem...), hunder, små butikker og møbelsnekkere (utrolig vakre utskårne ting!), rikt dekorerte lastebiler, busser , sykkeltaxier, støv og søppel.
En ny venn

Så begynte klatringen oppover fjellsidene, og første stopp var Mirik (1767 moh). Hotellrommene var av varierende kvalitet,men jeg var heldig. I restauranten traff jeg en ung fyr fra Missouri som sammen med kompiser hadde reist rundt i området noen uker.
Vi skulle besøke det buddhistiske klosteret i Mirik,men i den lille byen var også hindutempel og kristne kirker. På kvelden ble vi holdt våkne av chanting fra hindufestivalen som gikk mot slutten :-)
Boka Monastry

Dagen etter besøkte vi Bokar Monastry (Mirik Lake). Føltes veldig "kjent" ut.
Vi fikk ikke komme inn i den store salen mens munkene chantet,men hørte lyden godt og fikk meg en god meditasjon mens jeg hørte på dem.
Utrolig flott i alle rommene,bortsett fra spisesalen som var helt enkel.
Lama Changchup fortalte om de 21 Taraene i et rom som var fylt av dem i gullforgylt utgave.
Vi var heldige og fikk komme inn i rommet hvor relikviene etter en stor Rinpoche ligger i en innendørs stupa. Merket den sterke energien veldig godt!!
I utkanten av klosteret bor 2 kvinner i solitary,- en tibetansk og en vestlig.

I klosteret fikk vi møte abbeden som ikke pleier å reise til vesten,- H.E. Yangsi Kalu Rinpoche. En lun og god fyr :-) Og overlevert innsamlede penger,- hver munk fikk 50 rupi.
Marit i Nepal i ca 1/2 t ;-)

Da vi reiste videre fikk vi et kort opphold som viste seg å være i Nepal!! Her handlet vi av 2 driftige damer med boder + tok bilder. Stedet var også gravsted.

Denne delen av turen gikk gjennom Darjeeling som er dekket av te-plantasjer. I en fjellside så vi at det brant flere steder,det var antagelig for å gjøre plass til enda flere te-busker. Vi var innom en liten restaurant hvor vi fikk servert den berømte Darjeeling-teen :-) Den var laget av "The first pick" som er den fineste teen.
Welcome to Ghurkaland :-)

Overalt hvor vi reiste hang det et flagg i gult, grønt og hvitt. Området er Ghurka-land og de kjemper for at Darjeeling skal være en egen Ghurka-stat,-også ved bruk av vold.
Utsikten min fra senga,- Kanjendunga 8598 moh

Neste hotell viste oss hvor store kontrastene vil bli på denne turen! Hotellet het Cedar Inn og lå høyt oppe i fjellsiden i Darjeeling med en helt utrolig utsikt!! Bl.a til verdens 3.høyeste fjell,-Kanjenchunga (8598m). Det var et utrolig mektig syn! En liten tur i byen på kvelden,mange butikker stengt siden torsdag der = søndag hos oss. Vi fikk heldigvis låne bilene og sjåførene siden det var høyt opp til hotellet.
Tashi Ling Monastry

Så gikk turen videre til Sonara hvor vi besøkte Tashi Ling Monastry. Ca 160 munker bor der, de eldste var for tiden i klosteret i Mirik som vi besøkte tidligere. Her ble det også overlevert innsamlede penger til en flyktningeleir (for tibetanere) rett utenfor klosteret. Det skal ansettes lege og sykepleier i tillegg til den tibetanske legen. Husene hadde stort behov for maling, laboratorium og ultralyd....
I klosteret fikk vi være med mens de yngre munkene leste Tara-bønner for oss. Det ble også her gitt 50 rupi til hver munk fra oss. Veldig følelsesmessig sterkt å være med under bønnene!
Lunsj ute på en stor terrasse ble inntatt med fantastisk utsikt og til akkompagnement av trompetspillende munker :-)

Etter lunsj fikk vi besøke huset hvor læreren til Lama Changchup hadde bodd. Nydelig og med en stor hage h,or en diger Bhudda-figur tronte. + en veldig selskapsyk St. Bernhardshund koste seg.
I dette klosteret lærte Lama Changchup oss om god oppførsel når vi besøker templer osv

På veiene kjørte vi forbi mange asfaltarbeidere,- uten verneutstyr laget de asfalten selv og fordelte den på veien! Mange kvinner hadde de tyngste jobbene.

Veiene er svingete og meget humpete! Trafikken er kaotisk! Venstrekjøring, nesten ikke plass til 2 biler i bredden men full fart!
De fleste ungene har skoleuniform,-blå, grønne og grå. Alle blide og vinker.
Strålende sol og varmt :-)
Welcome to Sikkim

På vei til Sikkim så vi aper, 2 elver som møttes og ble 1 og rafting i elva. Papirarbeidet ved grenseovergangen tok laaaang tid (2 timer!!) siden alt var manuelt. Denne dagen ble slitsom siden vi kjørte i ca 10 timer på de dårlige veiene! Frokost kl 07, lunsj 15 og middag 19!!!
Lunsj ble inntatt på et nydelig sted i Namchi ("Seven Hills Resort"),men for å komme dit måtte vi klatre "rett" opp en sti i ca 20 min. Ganske utslitt når jeg kom opp med krykkene og astmaen ....

Så ble det en lang tur inn i de dype skoger i Sikkim og til den opplevelsen som de fleste snakker om som DEN opplevelsen på turen :-)
Hvilende munker i Ralang-klosteret

På Ralang-klosteret skulle vi bo i 3 netter. Da vi kom inn på klosterplassen ble vi møtt av alle munkene som messet og drev med en form for yoga,-en danseyoga! Det var utrolig stemningsfullt i mørket!
Klosteret er bare 15 år gammelt,men bygget i samme stil som de andre klosterne. Ca 500 munker! + 65 nonner+ 40 stykker i 3 års retreat!
Vi ble plassert i en gjestefløy, alt var meget enkelt men vi likte oss. Hver morgen ved 05-tiden ble vi først vekket av en bjelle som vekket munkene, så stille tassing i gangene og utenfor vinduene før messingen/chantingen av bønner satte i gang,-en utrolig nydelig måte å bli vekket på! Damene i gruppa vår gjorde opprør,-vi ville ha et eget bad uten å treffe urinerende menn.... Da jeg fortalte at vi hadde ordnet damebad til ei ung nonne som pusset tennene sammen med meg,-sa hun "I'm chocked!"

I alle klosterne er det mange små munker/noviser som blir levert der fordi foreldrene er fattige og fordi de får mat, klær og utdanning gratis på klosteret. I dette klosteret hadde de veldig mange små munker og det har begynt å bli et problem. Som munken som har ansvar for velferden sa: "Vi begynner å bli en barnehage!" Driveren av restauranten har allerede tatt til seg 2 som er altfor små til at klosteret kan ta dem. Vi ble bekymret over de små,mange av dem var forkjøla og dårlig kledd. Vi samlet inn ca 20.000 rupi som ble øremerket de minste munkene og nonnene (som bor rett i nærheten) som har dårligst med klær og utstyr. Vi snakket også om de dårlige sanitære forholdene og at det er kjempelangt til sykehus.
Også i dette klosteret ble det delt ut 50 rupi til hver av munkene. Disse ble overlevert hver enkelt mens de chantet bønner. Mens de chantet ble de også blåst i horn og brukt symballer,-det var en fantastisk opplevelse kl 07 !

Vi håpet at vi kanskje kunne få audiens hos H.E. Gyaltsab Rinpoche,-det ble ikke bare med en audiens!! Lamaen er på høyde med Karmapa som etter planene kommer til København i sommer.
I audiensen ble vi velsignet + vi fikk beskjed om at det ville bli en symbolsk kronings-seremoni senere som vi kunne være med på. I forkant måtte vi skrive navnet vårt + noe vi ville forløses fra på en lapp (+navn på noen avdøde vi var glade i). Etter seremonien fikk vi noen ark i forskjellige farger som hver inneholder en tablett som kan brukes i ulike situasjoner + et rødt velsignet bånd som vi kunne ha på som beskyttelse. (Og som i flg Lama Changchup lokker kuer!!! Litt usikker på om ikke det var en spøk ;-)) Veldig sterke energier under seremonien!
Lamaen ga oss også 2 timer undervisning! Veldig spennende og nyttig! Temaet var meditasjon og hensikten med dette, og om at alt er en illusjon.
Da vi skulle reise videre ville han møte oss og si ha det! I denne audiensen fikk vi en pakke Sikkim-te hver + enda en velsignelse. Han oppfordret oss til å jobbe for miljø, verdensfreden osv Det ble tatt flere gruppebilder og assistentene hans lekte seg som paparazzifotografer. Mye latter og moro! Da kameraene var slått av,smilte han endelig og sa "Good bye" da vi gikk.

På veien videre besøkte vi noen varme kilder,som pga regnvær ikke var så varme da vi var der... Her var også en hule hvor en Rinpoche hadde sittet i lengre tid. Bratt sti ned til kildene,-jeg slet meg opp etterpå og ble bitt av en fugleloppe....
Hotellet denne natten var Norbugang Resort i Pelling (ca 2083 moh). Pelling er kjent for sin flotte utsikt mot fjellene i Himalaya, men da vi var der var det tåke..... Nydelig hotell og stille og fredelig. MEN,-jeg savnet lydene fra Ralang-klosteret,gitt.....
Mange mennesker på hotellet,bl.a noen fra Frankrike og Belgia som vi skulle treffe igjen flere ganger siden de også var på vei til Bhutan og festivalen i Paro :-)

Da vi dro videre svingte vi av og besøkte den hellige innsjøen Kecheodpalri Lake ("Whishing lake"), og enda en spesiell opplevelse.
Stien gikk i nydelig skog langs vannet fram til en statue hvor en kan brenne røkelse, et hus hvor en kan tenne smørlamper og be, rader med bjeller å slå på før en tar av seg skoene og går ut på broen til vannkanten. Broen er kantet med bønnehjul og ender i en liten plattform. Her var det fullt av mennesker som alle kastet kjeks ut i vannet (vi gjorde også det). Opp av vannet hoppet digre fisker (maller) som virkelig koste seg med alle kjeksene de fikk ;-) Gjenstår å se om ønskene oppfylles (ser lovende ut....)
Like ved vannet var også en hule hvor noen ble igjen for å meditere.

Yoksom var neste stopp. En liten rolig landsby med flere viktige landemerker. Her var også en hellig innsjø, men også tronen til den første kongen i Sikkim + et fotavtrykk i en stein etter en meget høy lama.

På kvelden ville Adrian, guiden vår og vår nye sønn :-), lage kos for oss med bål og noe som heter chang (en gjæret drikk). Det regnet tett så changen ble inntatt inne. Litt usikker på om det var godt eller ikke..... Smakte "litt" tomtebrygg og ble servert i digre bambus-seidler med bambus-sugerør!

Lama Changchup minner oss hele tiden på å prute,sier vi blir lurt! Vanskelig når en bukse koster ca 20 kr....
Hoteller het Tashigang,-koselig,men litt slitent.

På veien til Rumtek besøkte vi et av de helligste klosterne i Sikkim,-Tashiding Monastry. Nydelig sted, veldig rolig beliggende på en topp. Bygget på 1700-tallet.
Oppdaget senere at jeg hadde blitt bitt av en igle der,kjente ikke noe men joggeskoen full av blod....

I Gangtok ble vi innkvartert på Orange Village,-et nydelig hotell. Jeg tok meg en fridag siden vi bodde 2 netter her :-) Koste meg i suiten jeg hadde fått tildelt,-2 små stuer,soverom og bad ;-o Vi prøvde ut laundry-servicen,men det ble bare kaos!!
Savner sola nå, og det er vanskelig å tørke klær som er vasket!

Så er vi på vei ut av India. På vei mot grensebyen Jaigon så vi mange aper, en arbeidende elefant og militærkolonne som patruljerer fordi vi ikke var langt fra den kinesiske grensa.
Hotell Kasturi er det mest lurvete hotell jeg har sett! Vi hadde ikke særlig lyst til å legge oss i senga,men hva gjør man. Hørt at noen ble bitt av "noe" men de fleste klarte seg ok+ det var ikke så mange hoteller å velge i.
Varmt, regn, tung luft, og senere lyn, torden og hagl.
Lyset kom og gikk,godt å ha hodelykt....
En forferdelig bråkete,støvete by!

Noen av hovedinntrykkene fra Sikkim og Darjeeling er alle te-plantasjene og alle de nydelige blomstene folk pynter ved husene sine! Fant igjen mange av våre vanligste sommerblomster: Pelargonia, Blomkarse, Primula, Erteblomster, Ringblomster osv Vi så også nydelige, stor Magnoliatrær i full blomst!

Tok farvel med de nydelige sjåførene vår på kvelden,-alle er nå spente på hva Bhutan vil bringe.
(Fortsetter med Bhutan i eget notat!)







Lhasa Apso

Lhasa apso is one of the sacred dogs from Himalaya. They used to wake up the bigger watchdogs, and they also gave warmth to the monks.
The dogs where only given as gifts to emperors and kings in the old days.
Lhasa Apsos are different to most other dogs,they are more "catlike"

My life with scoliosis

When I was about 4 years old, my mother started to wonder if something was wrong with my back. And my visits to different doctors started.
The first doctor was our familydoc, dr Byhre. He send us to Drammen to dr Bille (I think that was his name), who send us to Oslo to Sophies Minde, and professor Alving.
They found out on the exrays that I had 40+ degrees in both curves (my spine looks like an S), and thought that I should have a brace of plaster. So when I was 7 years old I had to wear plaster from my right knee, round my body and over my lest shoulder! Not good for a little girl,but with this brace I learned how to use my mothers bicycle :-) I had started in school,but the headmaster wouldn't risk having me at school so I got a privat teacher!

After the plaster I got Blounts brace and after a while Milwaukee. Both looked like an ancient tortureinstrument :-/

When I was 15 years old I didn't want to use the brace anymore. At that time the curves had increesed to 60+! Now, when I'm 55, my curves are 88 and 85.....

mandag 24. januar 2011

Matrix Oner Dennis

In September 2010 a little 4-legged boy came into my life, he is a Lhasa Apso and he was 2 years at that time. He has really enlightend my life, and I will put photoes and stories about him in my corner.

Scoliosis

In this section I will write about the conition scoliosis, how it appears and how my life is with it.